Det Norske Akademis Ordbok

proposisjon

proposisjon 
substantiv
BØYNINGen; proposisjonen, proposisjoner
UTTALE[proposiʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin propositio (genitiv propositionis), til proponere 'foreslå'; jf. proponere
BETYDNING OG BRUK
1 
administrasjon, politikk
 (lov)forslag fra regjeringen til Stortinget
 | forkortet prp.
; jf. budsjettproposisjon, stortingsproposisjon
SITATER
  • den kongelige proposition gik ud paa 1000 spd.
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 98)
  • proposisjonen inneholder en henvisning til anordningen av 14. april 1940
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 158 1976)
     | fra artikkelen «Konsentrasjonsleirene» (1950)
  • jeg sender daglig fra meg proposisjoner og stortingsmeldinger med rørpost
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
2 
matematikk
 påstand som kan bevises logisk ut fra gitte aksiomer (grunnsetninger)
; matematisk læresetning
 | jf. teorem