promissar substantiv BØYNINGen; promissaren, promissarer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall promissaren ubestemt form flertall promissarer UTTALE[promisa:´r] ETYMOLOGI etter senlatin promissarius, til promittere; jf. promisjon BETYDNING OG BRUK jus person som har fått et tilsagn, et løfte
