promisjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; promisjonen, promisjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
promisjonen
ubestemt form flertall
promisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[promiʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin promissio (genitiv promissionis), verbalsubstantiv til promittere 'love'; jf. fransk, engelsk promission
BETYDNING OG BRUK
jus, sjelden
løfte
; tilsagn