Det Norske Akademis Ordbok

promiskuitet

promiskuitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; promiskuiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
promiskuiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[promisku-ite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Promiskuität, fransk promiscuité, engelsk promiscuity, til latin promiscuus 'blandet, forvirret; uten orden'; jf. promiskuøs og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
seksuelt samkvem med stadig skiftende partnere
; fritt, tøylesløst kjønnsliv
SITATER
  • en studie i den fullkomne hensynsfrie promiskuitet
     (Lorentz Eckhoff En verden 125 1964)
  • liderlighet og promiskuitet på scenen
     (Dagbladet 1969/75/19/2)
  • promiskuiteten og utroskapen florerer
     (Audun Tvinnereim Risens hjerte 248 1975)
  • som om det slibrige horeriet deres var noe å le av, den ekleste promiskuitet!
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 24 1985)
  • tidens holdninger til erotikk og dens hang til promiskuitet
     (Elsbeth Wessel Wien 301 1999)