Det Norske Akademis Ordbok

promenade

promenade 
substantiv
BØYNINGen; promenaden, promenader
UTTALE[prom(ə)na:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk promenade 'spasertur, ridetur, kjøretur'; jf. promenere
BETYDNING OG BRUK
1 
dels spøkefullt
 spasertur
EKSEMPEL
  • ta seg en promenade
SITAT
  • selv om jeg var skrøpelig etter sykdommen, var promenaden gjennom skogen en fornøyelse etter all stillesittingen
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
2 
tur i dans hvor man beveger seg i alminnelig gangart
3 
vei, sted, område hvor man promenerer
; spaservei
 | jf. strandpromenade
SITATER
  • den eneste plads i byen, der kunde bruges som promenade, saasom den var brolagt
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 1 1900)
  • promenadens kvinder
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 17 1902)
  • jeg så ned på promenaden langs havnebassenget
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)