analepse
substantiv
UTTALE[anale`psə]
ETYMOLOGI
trolig via fransk analepse, fra gresk analepsis, av ana- og en avledning av lambanein 'gripe, ta'; jf. adjektivet analeptisk
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap
fortelling av (eller henvisning til) en histories begivenhet
på et punkt i teksten hvor senere begivenheter alt er fortalt
| til forskjell fra prolepse
SITAT
-
ved hjelp av tilbakeblikk og foregripelse av det som skal skje – Gerard Genettes analepse og prolepse – kan biografen fremstille livet som skjebnebestemt og som om biografen trekker i de avgjørende trådene