Det Norske Akademis Ordbok

prokonsul

prokonsul 
substantiv
BØYNINGen; prokonsulen, prokonsuler
UTTALE[pro:´-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin proconsul; jf. pro- og konsul
BETYDNING OG BRUK
om romerske forhold i antikken
 embetsmann som fungerer i en konsuls sted
; stattholder i senatsprovins (etter et år som konsul)
SITAT
  • den berømte legen og proconsulen Vindicianus
     (Trond Berg Eriksen Augustin 62 2000)