prokonsul
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; prokonsulen, prokonsuler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prokonsulen
ubestemt form flertall
prokonsuler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pro:´-]
BETYDNING OG BRUK
om romerske forhold i antikken
embetsmann som fungerer i en konsuls sted
; stattholder i senatsprovins (etter et år som konsul)
SITAT
-
den berømte legen og proconsulen Vindicianus