proklise
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; proklisen, prokliser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
proklisen
ubestemt form flertall
prokliser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prokli:`sə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
det at et ord står proklitisk