Det Norske Akademis Ordbok

proklitisk

proklitisk 
adjektiv
UTTALE[prokli´t:isk], [prokli:´tisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse etter enklitisk; jf. gresk proklinein 'bøye seg fremover'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap, om ord
 som knyttes så nær til det følgende at det mister trykket sitt
 | jf. enklitisk
EKSEMPEL
  • i frasen «en dag» står ordet «en» proklitisk, i proklitisk stilling