profetere
verb
MODERAT BOKMÅLprofeterte, profetert, profetering 
preteritum
profeterte
perfektum partisipp
profetert
verbalsubstantiv
profetering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[profete:´rə]
ETYMOLOGI
avledet av profet;
jf. eldre tysk prophezieren, prophetizieren og middelalderlatin prophetare, prophetizare
BETYDNING OG BRUK
2
litterært
forutsi (en fremtidig hendelse eller utvikling)
; spå
SITATER
-
hvert hjørne hadde en profeterende detektiv med en uforgripelig formening
-
den endelige utgang kan ingen profetere over(Aftenposten 1938/28/5/1)
-
hun som allerede i 1890-årene profeterte at det tyvende århundre kom til å bli barnas århundre eller verdens undergang
-
Dante … profeterer gjennom sine skikkelser ut fra et embede som bare versekunsten – la poesia – gir ham
-
[Bjørneboe] tar sats og profeterer at de økonomiske kreftenes tid snart vil være over(Tore Rem Født til frihet 148 2010)