profeti
substantiv
UTTALE[profeti:´]
ETYMOLOGI
via senlatin prophetia, fra gresk propheteia, til prophetes; se profet;
jf. fransk prophetie, tysk Prophetie
BETYDNING OG BRUK
1
religion
en profets forkynnelse
av et budskap fra en gudommelig makt
SITATER
-
Gud [slo] fast at det ville bli fiendeskap mellom Isaks tvillingsønner Jacob og Esau, og Esaus etterkommere oppfylte profetien med stor iver(Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
-
nylesninger av profetiene i Det gamle og nye testamentet(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
2
spådom, forutsigelse av en fremtidig hendelse eller utvikling
SITATER
-
denne sang [«For Norge, Kjæmpers Fødeland»], en profeti om befrielsen i 1814(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,4 197)
-
en stjerne [kunne] i middelalderen [være] en profeti om et livsløp
-
en profeti om at han i livet skulle bli slitt mellom noe fast, solid og noe som fløt(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
UTTRYKK
selvoppfyllende profeti
(jf. engelsk self-fulfilling prophecy)
profeti, forutsigelse som utløser begivenheter som fører
til at profetien går i oppfyllelse
-
jeg kan bli vettskremt av det vi kaller selvoppfyllende profetier(Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
-
jeg sier ikke alt jeg gjorde imens, bare at jeg var min egen selvoppfyllende profeti(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
3
litterært
profetisk evne
EKSEMPEL
-
ha, eie profetiens gave