Det Norske Akademis Ordbok

professur

professur 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; professuren, professurer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
professuren
ubestemt form flertall
professurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[profesu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Professur, avledet av Professor; se professor; etter mønster av ord som advokatur
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 professorat
SITATER
  • professuren i nordisk literatur
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 326 1896)
  • der var tale om et professur i kunsthistorie
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 120 1917)
  • professurer ble [på den tiden] gitt til uverdige
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 18 1942)