Det Norske Akademis Ordbok

advokatur

advokatur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; advokaturen, advokaturer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
advokaturen
ubestemt form flertall
advokaturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[advokatu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin advocatura; jf. advokat
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 prøve som en advokat må avlegge for å kunne føre saker for Høyesterett
EKSEMPEL
  • ta, få advokaturen
SITATER
  • han fikk beskjed om at han var strøket til advokaturen
     (Johan Bojer Huset og havet 58 1933)
  • hun har fått mye oppmerksomhet, ikke minst da hun i 1960 tok advokaturen som den tredje kvinnen her til lands, og ble høyesterettsadvokat
     (Aftenposten 22.07.1994/10)
  • [jeg] hadde nettopp fått advokaturen og hadde ikke mange saker bak meg
     (Annæus Schjødt Mange liv 148 2004)
2 
ofte brukt i nøytrum
 forsvar i tale eller skrift
SITATER
  • det kan maaske ogsaa være tvil om, hvorvidt advokaturen for steilskriften er i de rette hænder
     (Norsk skoletidende 1893/617)
  • man har for ofte ført et slags advokatur for kristendommen ved at fremhæve at den paa en maate betaler sig
     (Ronald Fangen Tegn og gjærninger 169 1927)
  • Sars gir et intenst advokatur for «nasjonalitetsprinsippet»
     (Øyvind Østerud Den moderne statssystem og andre politisk-historiske studier 59 1987)
  • advokaturets prosedyreteknikk
     (Georg Johannesen Retorikkens tre ansikter 57 1992)
  • kronikken var et friskt, rabulistisk advokatur for hans sak
     (Aftenposten 22.02.2015/10)