Det Norske Akademis Ordbok

advokatur

advokatur 
substantiv
BØYNINGen; advokaturen, advokaturer
UTTALE[advokatu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin advocatura; jf. advokat
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 prøve som en advokat må avlegge for å kunne føre saker for Høyesterett
UTTRYKK
ta/få advokaturen
  • hun har fått mye oppmerksomhet, ikke minst da hun i 1960 tok advokaturen som den tredje kvinnen her til lands, og ble høyesterettsadvokat
     (Aftenposten 22.07.1994/10)
  • [jeg] hadde nettopp fått advokaturen og hadde ikke mange saker bak meg
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
2 
forsvar i tale eller skrift
SITATER
  • gjennom mange år har han ført et stedig advokatur for tradisjonelle vitenskapelige synsmåter
     (Klassekampen 06.04.2013/3)
  • mens kronikken var et friskt, rabulistisk advokatur for hans sak, blir boken for usammenhengende og personrettet
     (Aftenposten 22.02.2015/10)