Det Norske Akademis Ordbok

profanitet

profanitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; profaniteten, profaniteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
profaniteten
ubestemt form flertall
profaniteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[profanite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av profan med suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være profan
; verdslighet
blasfemisk eller obskøn ytring
; banneord
EKSEMPLER
  • komme med profaniteter
  • Prøysens Julekveldsvise ble oppfattet som en profanitet
SITAT
  • kukk, tenkte jeg. Det er i det hele tatt få ting som er så betryggende som profanitet
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)