probe
substantiv
BØYNINGen; proben, prober 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
proben
ubestemt form flertall
prober
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prå:`bə]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin probe, til latin probare 'prøve'
BETYDNING OG BRUK
medisin
(rørformet eller nålformet) instrument som brukes til
å undersøke kroppens hulrom, kroppsvæsker og vev
; sonde
| jf. ultralydprobe
SITAT
-
en ny modell av den håndholdte proben er utviklet i løpet av året(Fremover 25.09.2019/8)