sonde
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sonden, sonder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sonden
ubestemt form flertall
sonder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[så`ndə]
ETYMOLOGI
fra fransk sonde, grunnbetydning 'lodd til måling av vanndybde'
BETYDNING OG BRUK
2
medisin
instrument i form av en stav, et rør, en slange e.l.,
brukt til å undersøke hulrom i organer, tappe ut væske, utvide passasjer
m.m.
SITATER
-
[legene] søger og leder med sonder og knive
-
armen … var bundet til en sonde hvor det dryppet blank væske(Lars Saabye Christensen Magnet 743 2015)