Det Norske Akademis Ordbok

proband

proband 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; probanden, probander
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
probanden
ubestemt form flertall
probander
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pråba´n:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin probandus (gerundiv til probare) 'en som skal undersøkes'; jf. probere
BETYDNING OG BRUK
medisin
 pasient med slektninger som undersøkes som (mulige) bærere av en bestemt arvelig sykdom
person som skal underkastes en prøve, testes, undersøkes
person som det settes opp slektstavle for