privilegere
verb
MODERAT BOKMÅLprivilegerte, privilegert, privilegering 
preteritum
privilegerte
perfektum partisipp
privilegert
verbalsubstantiv
privilegering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[privilege:´rə]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin privilegiare, avledet av latin privilegium, se privilegium; se også privilegert
BETYDNING OG BRUK
gi privilegium, særrettighet
SITATER
-
statsmakten som sådan ikke skal privilegere noen [bedriftstyper](VG 30.10.1951/5)
-
i den indirekte begrunnelsen for å privilegere barnet og dets perspektiv bygger Bjørneboe på antroposofien(Tore Rem Sin egen herre 399 2009)