Det Norske Akademis Ordbok

privilegere

privilegere 
verb
BØYNINGprivilegerte, privilegert, privilegering
UTTALE[privilege:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin privilegiare, avledet av latin privilegium, se privilegium; se også privilegert
BETYDNING OG BRUK
gi privilegium, særrettighet
SITATER
  • statsmakten som sådan ikke skal privilegere noen [bedriftstyper]
     (VG 30.10.1951/5)
  • i den indirekte begrunnelsen for å privilegere barnet og dets perspektiv bygger Bjørneboe på antroposofien
     (Tore Rem Sin egen herre 399 2009)