Det Norske Akademis Ordbok

privilegium

privilegium 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; privilegiet, privilegier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
privilegiet
ubestemt form flertall
privilegier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[privile:´gium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin privilegium 'unntakelseslov; særrett', avledet av privus 'enkelt' og lex (genitiv legis) 'lov'
BETYDNING OG BRUK
1 
særrettighet som gis en enkeltperson, en gruppe av personer, et område eller et selskap
 | jf. adelsprivilegium
SITAT
  • andre bokførere søkte privilegium på å negotiere i Norge
     (Wilhelm Munthe Boknåm 116 1943)
UTTRYKK
reelle privilegier
privilegier som en person har som eier (innehaver) av en bestemt fast eiendom
1.1 
særegen rett, fordel som tilfaller noen i henhold til skikk og bruk
EKSEMPEL
  • det er den eldstes privilegium å si takk for maten
SITATER
  • de gjængse illusionene om renhet og om egteskabelige privilegier, det trodde han ikke hun hadde
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 162 1929)
  • det er alderens privilegium at ingenting er latterlig lenger
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
2 
glede
; gunstig begivenhet
EKSEMPEL
  • det har vært et privilegium å bli kjent med henne
SITATER
  • å tilhøre et sosialt flertall i utdanningssammenheng var et herlig privilegium
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
  • for meg er det et privilegium å kunne tilbringe så mye tid med barna
     (e24.no 07.04.2010)
  • Indias ambassadør sa det var et privilegium å få være med på å fremme forskningssamarbeidet mellom de to nasjonene
     (universitetsavisa.no 29.01.2014)