prison
substantiv
BØYNINGen; prisonen, prisoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prisonen
ubestemt form flertall
prisoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[priso:´n], [priså´ŋ:]
ETYMOLOGI
via fransk eller engelsk prison, fra gammelfransk prisun, prison, grunnbetydning 'pågripelse', av latin prensio (genitiv prensionis), verbalsubstantiv
til prehendere, prendere 'gripe, pågripe'; jf. norrønt prisund 'fengsel'
BETYDNING OG BRUK
2
engelsk fangeskip under Napoleonskrigene
| jf. skipsprison, prisonskip
SITATER
-
han sad i «prisonen» i lange år
-
Grimstad-tradisjonen om prisonen således som Ibsen hørte den i 1840-årene, stemmer nøie med virkeligheten| i note