Det Norske Akademis Ordbok

prisgi

prisgi 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pri:`s-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk preisgeben; jf. pris
BETYDNING OG BRUK
litterært
 gi til pris
; overlate, gi i andres vold
; utlevere til vilkårlig behandling
EKSEMPLER
  • være prisgitt skjebnen
  • prisgitt sine fiender
SITATER
  • [de tror straks] der er tale om at dele deres penge og prisgive deres hustruer og døtre
     (Alexander L. Kielland Fortuna 149 1884)
  • prisgive sit rygte
     (Arne Garborg Trætte Mænd 83 1891)
  • [de griske og hyklerske] prisgiver [Holberg] som god dommer til latter og foragt
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 124)
  • var [fiskerne] før i handelsmændenes vold, saa er de nu prisgit bankerne
     (Nils Collett Vogt Smaa breve fra Finmarken 34 1918)
  • de utlendinger som gikk i russisk tjeneste var like hjelpeløst prisgitt «lille fars» uutgrunnelige luner som bojaren og musjiken
     (Trygve Width Eventyrlyst 131 1944)
  • mennesket har alltid vært dagaktivt med dårlig nattsyn, og når mørket kom, var vi prisgitt alle de fiender som hadde nattemørket som sin allierte
     (Dag O. Hessen Natur 47 2008)
  • skamfull over å være prisgitt, bli betalt for, ikke være sjef-mann
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
  • fra tid til annen forsøkte de å gå i båtene for å komme nærmere land. Men de var prisgitt naturen
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)