prioritering
substantiv
BØYNINGen; prioriteringen, prioriteringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prioriteringen
ubestemt form flertall
prioriteringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[priorite:´riŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til prioritere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1
bedømmelse og behandling av noe som viktigere enn noe
annet
| jf. prioritere
SITATER
-
hans prioritering var jobb, så jobb og deretter familie hvis det ikke kom i konflikt med prioritering én og to(Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
-
[Barack Obama] hadde vært sterkt kritisk til den amerikanske intervensjonen i Irak og lovet at Afghanistan skulle bli hans fremste utenrikspolitiske prioritering(Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)