Det Norske Akademis Ordbok

prior

prior 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; prioren, priorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prioren
ubestemt form flertall
priorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pri:´or]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt príorr; fra middelalderlatin prior 'klosterforstander', av latin prior, grunnbetydning 'den første (av to)'
BETYDNING OG BRUK
1 
(mannlig) forstander for kloster
 | jf. subprior; jf. også priorinne
SITATER
  • prioren i [klosteret] Santa Maria Novella
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 218)
  • stedets prior … tok [selv] del i alt markarbeide
     (A-magasinet 05.05.1927/24)
2 
om katolske forhold
 underforstander (under abbeden) i større kloster
 | jf. priorinne