prinsipal - Det Norske Akademis ordbok

prinsipal

adjektiv

BØYNINGprinsipalt

UTTALE[prinsipa:´l]

ETYMOLOGI

fra latin principalis 'først, fornemst, hovedsakelig; fyrstelig, keiserlig', avledet av princeps prins, se prins; jf. suffikset -al

BETYDNING OG BRUK

litterært, især jus

som er først og viktigst

; som det først og fremst gjelder

SITATER

hvis jeg har disse brever til opbevaring, hvilket jeg principalt benegter, saa har jeg dem selvsagt i varetægt for en av mine klienter

(Alf B. Bryn Peter van Heeren tar skeen i den anden haand 45 1924)
bitempelet [var] tilegnet kongens prinsipale hustru

(Thomas Hansen En ambolt av en viss størrelse LBK 2003)
det ble … truffet en prinsipal beslutning om at ingen kronede hoder – unntatt the Queen – skulle få være tilstede

(Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)

UTTRYKK

prinsipal påstand

påstand som part i rettssak gjør til sin hovedpåstand

| til forskjell fra subsidiær påstand

stemme prinsipalt (for)

i første omgang stemme (for)