prima
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; primaen, primaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
primaen
ubestemt form flertall
primaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pri:´ma]
ETYMOLOGI
forkortet form av primaveksel
BETYDNING OG BRUK
økonomi