primær
adjektiv
UTTALE[primæ:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk primaire, av latin primarius 'førsteklasses, fremragende; høyt ansett'
BETYDNING OG BRUK
1
især medisin
som gjelder, utgjør første utviklingstrinn
; første
; innledende
; grunnleggende
| til forskjell fra sekundær
EKSEMPLER
-
den primære form av syfilis
-
sykdommen i dens primære stadium
SITATER
-
overførtjeg er ingen primær dranker(Johannes Thrap-Meyer Egoister 8 1927)| av naturen, opprinnelig
-
guttene ble forventet å forlate disse primære relasjoner for å bli egne individer
-
medfødt immunsvikt kalles også primær immunsvikt(Apollon 2008/nr. 2/6)
-
ved primær hjernesvulst, en svulst som oppstår for første gang i hjernen, er det ikke spredning som er den største trusselen(Marte Spurkland Pappas runer 17 2019)
2
som er, gjøres til hovedsak
; som kommer i første rekke
| til forskjell fra sekundær
EKSEMPLER
-
primære behov
-
en primær oppgave
-
primære årsaker til inflasjonen
SITATER
-
[Carl von Linnés] primære oppgave var å få innsikt i naturens system
-
jordbruket var den primære kilden til rikdom(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
UTTRYKK
primært ansvar
jus
betalingsansvar ved gjeldsforpliktelse som i første rekke
hviler på noen fremfor andre
2.1
som adverb
hovedsakelig
; viktigst
; først og fremst
SITATER
-
for det gode menneske er etikk primært levemåte, ikke system av påstander og beskrivelser
-
kimen til [den gammelmodige] siden ved den amerikanske nasjonalpsyken ligger primært i den puritanske arven(Ole O. Moen USA LBK 2005)
-
Gerhardsen [opplyste] at han primært hadde ønsket seg fagforeningsmannen Idar Norstrand til … ministerposten(Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)