Det Norske Akademis Ordbok

prikle

prikle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpriklet, priklet, prikling
preteritum
priklet
perfektum partisipp
priklet
verbalsubstantiv
prikling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pri`klə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk prickeln
BETYDNING OG BRUK
1 
hagebruk
 ta opp og plante om (frøplanter)
SITAT
  • i løpet av en måneds tid er [tobakksplanten] blitt såpass at den kan prikles
     (Aftenposten 1935/495/5/3)
2 
prikke
; krible
SITATER
  • det priklede og piblede i madame Kruse
     (Alexander L. Kielland Fortuna 179 1884)
  • det priklede hende i blodet af spænding
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 156 1916)
3 
dialektalt
 pille, pirke med klossete eller valne hender
; pusle