Det Norske Akademis Ordbok

pretendere

pretendere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpretenderte, pretendert, pretendering
preteritum
pretenderte
perfektum partisipp
pretendert
verbalsubstantiv
pretendering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pretaŋde:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk prétendre, av middelalderlatin praetendere 'vise, bevise; kreve, fordre'; jf. tysk prätendieren
BETYDNING OG BRUK
gjøre krav på (å være, gjelde for noe annet og mer enn man er)
; gi seg ut for
SITATER
  • jeg pretenderer ikke at være nogen helgen
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 182)
  • noen passasjer er unødvendig oppstyltede i sin pretenderte briljans
     (Stig Sæterbakken Det nye testamentet 260 1993)
  • utsagnet pretenderte overhodet ikke å antyde hvordan jeg estimerer deg som menneske
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)
  • [en] framstillingsform som pretenderer sannferdighet
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 278 2010)
  • jeg kom … fra et miljø på Formingslærerskolen der nesten alle pretenderte å forstå noe av billedkunst
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)