prestisje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[presti:`ʃə]
ETYMOLOGI
fra fransk prestige, grunnbetydning 'blendverk; kunstgrep', av latin praestigia 'tryllekunstnerknep, blendverk, synkverving, bedrag'
BETYDNING OG BRUK
anseelse og innflytelse som skyldes maktstilling, høy
rang, prestasjoner, anerkjente karakteregenskaper
; (noe som fremmer) status
| jf. prestisjesak, prestisjetap
EKSEMPLER
-
stillingen medfører høy prestisje
-
landets prestisje står på spill
-
det er gått prestisje i saken
SITATER
-
repræsentere uniformens prestige
-
hun forsøkte nettopp å få ferdig et forskningsarbeid. Det kunne bety prestisje og forfremmelse
-
[det ble] viktig for kongen nok en gang å gjøre store bragder på slagmarken, og dermed øke Sveriges makt og prestisje i Norden
-
et par gode ski skaffet eiermannen prestisje, et par simple avslørte fattigdom og ressursknapphet(Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)