pressere
verb
MODERAT BOKMÅLpresserte, pressert, pressering 
preteritum
presserte
perfektum partisipp
pressert
verbalsubstantiv
pressering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prese:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk presser, av latin pressare 'trykke'; i denne betydningen etter fransk pressé (adjektivisk perfektum
partisipp) 'ivrig, oppsatt'; se også presserende
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet, om sak, spørsmål e.l.
trenge seg på
; ikke la seg forsinke
; haste
SITAT
-
det presserer med hvad jeg deri [i brevet] attraaede(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 225)
2
foreldet, i adjektivisk perfektum
partisipp
pressert
ivrig (etter)
; oppsatt (på)
SITAT
-
hun standsede pustende presseret for at indlade sig med ham