preseptor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; preseptoren, preseptorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
preseptoren
ubestemt form flertall
preseptorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prese´ptor]
ETYMOLOGI
fra latin praeceptor 'lærer, instruktør', til praecipere 'foreskrive, undervise'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
privatlærer
SITAT
-
ironiskkan De sige mig, herr præceptor, – findes der en afholdsforening i byen?