prelatur
substantiv
BØYNINGet; prelaturet, prelaturer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
prelaturet
ubestemt form flertall
prelaturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prelatu:´r]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin praelatura 'geistlig verdighet, embete'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske forhold
en prelats embete eller
myndighetsområde
SITATER
-
østerriker av fødsel, nå biskop i det brasilianske prelatur Xingu(St. Olav 1990/nr. 2/20)
-
Tromsø stift er et katolsk prelatur med sete i Tromsø(nrk.no 09.03.2015)