prel
substantiv
BØYNINGen; prelen, preler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prelen
ubestemt form flertall
preler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pre:l]
ETYMOLOGI
forkortet form av preliminarist
BETYDNING OG BRUK
foreldet
preliminarist
SITAT
-
unge, ærgærrige norske jurister, «præler» og præke-lystne seminarister