prekeri
substantiv
BØYNINGet; prekeriet, prekerier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
prekeriet
ubestemt form flertall
prekerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pre:`kəri]
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
det å preke i tide og utide
; det å tale i preketone
SITAT
-
jeg kan beundre kunstverket hos dem [bl.a. Nietzsche], men jeg blir træt av prækeriet(Under dusken 1923/nr. 8/2)