Det Norske Akademis Ordbok

prediker

prediker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; predikeren, predikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
predikeren
ubestemt form flertall
predikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[predi:´kər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av predike med suffikset -er; jf. tysk Prediger
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 predikant
2 
litterært
 forkynner
SITAT
  • jf. tidligere tittel på bok i Bibelen
     
    Predikerens bok
     (2011: Forkynneren)