predikativ
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; predikativet, predikativer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
predikativet
ubestemt form flertall
predikativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[predi´k:ativ]
ETYMOLOGI
substantivering av predikativ (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
setningsledd (som er knyttet til et uselvstendig verb og) som karakteriserer eller er identisk
med, og i norsk kongruerer med, subjektet (eller objektet)
; setningsledd som fungerer predikativt
EKSEMPLER
-
i setningen «Mona er genial» fungerer «genial» som predikativ
-
i setningen «Bikkja heter Viggo» er «Viggo» predikativ
UTTRYKK
fast predikativ
predikativ som er utfylling til verbet og er nødvendig
for at setningen skal gi mening
fritt predikativ
predikativ som ikke er utfylling til verbet, men står
i et friere forhold til resten av setningen
-
i setningen «de satt tause og så på» er «tause» fritt predikativ