Det Norske Akademis Ordbok

predikativ

Likt stavede oppslagsord
predikativ 
adjektiv
BØYNINGpredikativt
UTTALE[predi´k:ativ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin praedicativus 'bekreftende', avledet av praedicare 'erklære, si'; jf. predikat og -iv
BETYDNING OG BRUK
1 
grammatikk, om setningsledd
 (som er knyttet til et uselvstendig verb og) som karakteriserer eller er identisk med, og i norsk kongruerer med, subjektet (eller objektet)
 | jf. subjektspredikativ, objektspredikativ
EKSEMPLER
  • i setningen «Mona er genial» fungerer «genial» predikativt
  • i setningen «Bikkja heter Viggo» har «Viggo» predikativ funksjon
2 
grammatikk, om ord eller frase
 som ikke står til et annet ord
; som ikke står som adledd
 | til forskjell fra attributiv