Det Norske Akademis Ordbok

predikativ

Likt stavede oppslagsord
predikativ 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpredikativt
nøytrum
predikativt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[predi´k:ativ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin praedicativus 'bekreftende', avledet av praedicare 'erklære, si'; jf. predikat og -iv
BETYDNING OG BRUK
1 
grammatikk, om setningsledd
 (som er knyttet til et uselvstendig verb og) som karakteriserer eller er identisk med, og i norsk kongruerer med, subjektet (eller objektet)
 | jf. subjektspredikativ, objektspredikativ
EKSEMPLER
  • i setningen «Mona er genial» fungerer «genial» predikativt
  • i setningen «Bikkja heter Viggo» har «Viggo» predikativ funksjon
2 
grammatikk, om ord eller frase
 som står som et eget ledd (predikativ eller infinitt verbal) i en setning med være eller bli (eller et annet uselvstendig verb), og ikke som adledd, underordnet et annet ord
 | til forskjell fra attributiv
EKSEMPLER
  • «god» står predikativt (i predikativ stilling) i «du er god» og attributivt (i attributiv stilling) i «en god venn»
  • «stjålet» står predikativt (i predikativ stilling) i «sykkelen var stjålet» og attributivt (i attributiv stilling) i «en stjålet sykkel»
SITAT
  • Slutt er opprinnelig substantiv, men kan opptre som adjektiv i predikativ stilling: forestillingen er helt slutt
     (Finn-Erik Vinje Moderne norsk (2002) 239)