Det Norske Akademis Ordbok

destinere

destinere 
verb
BØYNINGdestinerte, destinert, destinering
UTTALE[destine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk destiner, av latin destinare 'bestemme, fastsette'
BETYDNING OG BRUK
1 
bestemme
; utse
 | jf. predestinere
2 
mest i perfektum partisipp
 sende til fastsatt sted
SITAT
  • [«Alert»] laa nordover, destineret for Montreal
     (Jonas Lie Gaa paa! 134 1882)