Det Norske Akademis Ordbok

prebendar

prebendar 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; prebendaren, prebendarer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prebendaren
ubestemt form flertall
prebendarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prebenda:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin praebendarius, avledet av latin praebere 'forsyne, skaffe, legge frem'
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie
 innehaver av en prebende
SITAT
  • begge to var stramme og høytidlige som to prebendarer
     (Axel Jensen Line 169 1959)