preambel
substantiv
BØYNINGet / en; preambelet / preambelen, preambler 
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
preambelet / preambelen
ubestemt form flertall
preambler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prea´mb(ə)l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
jus
innledning (især til et statsdokument (traktat, konstitusjon,
lovverk e.l.) som bl.a. gjør rede for dokumentets bakgrunn og for
hensikten med innholdet)
SITAT
-
i det såkalte «preambel» til traktaten har regjeringene i Danmark, Finland, Norge og Sverige gitt premissene for overenskomsten(Dagbladet 1969/168/16/1)| om det planlagte Nordøk