Det Norske Akademis Ordbok

teoretiker

teoretiker 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; teoretikeren, teoretikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
teoretikeren
ubestemt form flertall
teoretikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[teore:´tikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til teori og teoretisk; jf. suffikset -iker; jf. tysk Theoretiker
BETYDNING OG BRUK
1 
person som beskjeftiger seg med teori innenfor et fag, en vitenskap eller en bevegelse
EKSEMPLER
  • sosialismens teoretikere
  • en god teoretiker er ofte en dårlig praktiker
SITATER
  • [Alain Resnais] er fransk films største teoretiker, den mest mystiske, den mest artistiske, den minst mondene
     (Erna Holmboe Bang Franske profiler 173 1968)
  • den jouissance – en erotisk-lignende glede eller nytelse – som franske teoretikere har sett som vesentlig bestanddel av lese- og skriveakten
     (Tone Selboe Karen Blixen 86 1999)
2 
ofte nedsettende
 person som beskjeftiger seg teoretisk med noe
; person som er preget, bundet av virkelighetsfjerne, abstrakte, stivnede teorier
SITATER
  • en blodløs teoretiker
     (Bjørnstjerne Bjørnson Brytnings-år I 7)
  • under feudalismens siste fase … var det ikke lenger dikterne som hevdet ekteskapets uopløselighet, det var reaksjonens steile teoretikere
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 180 1938)