praktikant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; praktikanten, praktikanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
praktikanten
ubestemt form flertall
praktikanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[praktika´nt]
ETYMOLOGI
via tysk Praktikant, fra middelalderlatin practicans (genitiv practicantis), presens partisipp av practicare, se praktisere, praksis; jf. suffikset -ant
BETYDNING OG BRUK
1
person som får praktisk utdannelse i et fag
SITAT
-
jeg har fått jobb som praktikant på Kungliga Dramatiska Teatern(Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
2
person (ofte ung jente) som assisterer en familie med
å passe barn og ellers utfører praktisk arbeid i hjemmet
| jf. au pair
EKSEMPEL
-
familien hadde dansk praktikant
SITAT
-
jeg hadde praktikant, som også tok en del av husarbeidet(Klassekampen 1992/254/21/1)