prakk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; prakket 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
prakket
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prak:]
ETYMOLOGI
til prakke
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
besvær
; uleilighet
SITAT
-
han fikk en masse prakk med å få kua tilbake og å ordne gjerdet
2
dialektalt
brysomt småarbeid, puslearbeid