pragmatikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pragmatikken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pragmatikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pragmati´k:]
ETYMOLOGI
fra gresk pragmatike (tekhne) '(kunsten) å handle riktig', hunkjønn
entall av pragmatikos 'dyktig
til å handle; saklig', avledet av pragma 'handling; sak'; jf. -ikk; i denne betydningen fra engelsk pragmatics; se også pragmatisk
BETYDNING OG BRUK
1
holdning eller handlemåte preget av fleksibilitet og tilpasningsdyktighet
; det å være pragmatisk
SITAT
-
flertallets pragmatikk [i den økonomiske politikken] tillegges æren for Arbeiderpartiregjeringens resultater(Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
2
språkvitenskap
studium av språket i bruk, i en situasjon