Det Norske Akademis Ordbok

pragmatikk

pragmatikk 
substantiv
BØYNINGen; pragmatikken
UTTALE[pragmati´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk pragmatike (tekhne) '(kunsten) å handle riktig', hunkjønn entall av pragmatikos 'dyktig til å handle; saklig', avledet av pragma 'handling; sak'; jf. -ikk; i denne betydningen fra engelsk pragmatics; se også pragmatisk
BETYDNING OG BRUK
1 
holdning eller handlemåte preget av fleksibilitet og tilpasningsdyktighet
; det å være pragmatisk
SITAT
  • flertallets pragmatikk [i den økonomiske politikken] tillegges æren for Arbeiderpartiregjeringens resultater
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
2 
språkvitenskap
 studium av språket i bruk, i en situasjon