Det Norske Akademis Ordbok

postfører

postfører 
substantiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
om tidligere forhold
 person som frakter post (og tidligere var utstyrt med posthorn og våpen til vern mot overfall)
; postbud
 | jf. fører
SITATER
  • H. Schulze Fra Lofoten og Solør 62 1865
  • postføreren … var en meget artig mand
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 107)
  • postføreren rotet i veska og trakk fram konvolutten
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd 6 1991)
  • en postfører reiste over Krokskogen med hest, posthorn og pistol
     (Margit Harsson Kongevegen over Krokskogen 21 1997)
  • postfører Smith … hadde brakt den lille familien Strøm til København
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 81 2000)