Det Norske Akademis Ordbok

pai

pai 
substantiv
BØYNINGen; paien, paier
UTTALE[pai]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk pie; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
rett av frukt, kjøtt e.l. innlagt i (eller dekket av) tertedeig og stekt
 | jf. eplepai, skinkepai
SITATER
  • pai af kalv, faar, tamme eller vilde fugle
     (Maren Elisabeth Bang Huusholdnings-Bog 34 1831)
  • tilmed en stove hadde de fått, så de kunne bake paier og brød, og koke mat
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)