pai
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; paien, paier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
paien
ubestemt form flertall
paier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pai]
ETYMOLOGI
fra engelsk pie; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
rett av frukt, kjøtt e.l. innlagt i (eller dekket av)
tertedeig og stekt
SITATER
-
pai af kalv, faar, tamme eller vilde fugle
-
tilmed en stove hadde de fått, så de kunne bake paier og brød, og koke mat(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)