possement
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; possementet, possementer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
possementet
ubestemt form flertall
possementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[påsəme´nt]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk posement, fra fransk passement 'bord', omdannet av italiensk passamano, grunnbetydning 'la gå gjennem
hånden'
BETYDNING OG BRUK
bord, frynse, dusk, knapp
e.l. (omspunnet med tråd av silke, ull eller metall), brukt som dekor
SITATER
-
plysjmøblenes flisete possement
-
den … grå, tettsittende, gammeldagse kjolen med utallige sømmer, kiler og possementer over en litt fyldig, innsnørt skikkelse