portepé
substantiv
BØYNINGen; portepeen, portepeer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
portepeen
ubestemt form flertall
portepeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pårtəpe:´]
ETYMOLOGI
fra fransk porte-épée, til porter 'bære' og épée 'kårde'; egentlig geheng sydd fast i buksene til å bære kården i
BETYDNING OG BRUK