kårde
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kården, kårder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kården
ubestemt form flertall
kårder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`r-də]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk korde, beslektet med et persisk ord med grunnbetydning 'kniv'
BETYDNING OG BRUK
stikkvåpen med lang, rett og trekantet klinge
SITATER
-
det nordiske mesterskap paa kaarde(Morgenbladet 1927/70/8/4)
-
kården ble sittende fast i skulderleddet