Det Norske Akademis Ordbok

polytekniker

polytekniker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; polyteknikeren, polyteknikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polyteknikeren
ubestemt form flertall
polyteknikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[polyte´knikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til polyteknikk og polyteknisk; jf. suffikset -er; jf. også poly- og tekniker
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 person som studerer, er kyndig i tekniske fag
SITAT
  • først tenkte Fridtjof på å bli sivilingeniør eller polytekniker
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
2 
om eldre forhold
 person som studerer eller har tatt eksamen ved teknisk høyskole